Hurra for lønn

Nå skal jeg freshe opp rynkene, binde opp sæggetittsa og halte meg ned de lange trappene for å endelig få kjøpt inn de nødvendige tingene for å kunne leve ett normalt liv igjen. Å leve uten penger i en uke er ikke bare frustrerende, men det tar knekken på en gammel stakkar. Det toppet seg i går da jeg ikke hadde penger til en pølse på bensinstasjonen, da trodde jeg at bunnen var nådd. Heldigvis fikk den middelaldrende dama bak disken trøkka ut av seg spørsmålet om jeg var fylt atten år ennå, som tydeligvis er aldersgrensa for å vaske biler, så følte jeg meg ikke femti år lenger. Selv om jeg føler meg som en femti innvendig, så bedrar heldigvis skinnet mitt såpass godt at en livserfaren dame bak kassa på en avsides bensinstasjon for rånere kan bli lurt.

Nå tror jeg det nesten selv. Jeg er sytten år. Fra nå av skal jeg bare være sytten år til noen ukjente tar meg for noe annet. Hadde det ikke vært for at jeg hater de snørrunga som flyr rundt med en enogenhalvlitersflaske blandet med fanta exotic og kalinka 20, fløyter, sorte striper i ansiktet, og fordommene til de som kjøper ØL på en MANDAG, og røde bukser med spy på, så skulle jeg vært russ i år jeg som mine jevnaldrende. Heldigvis er jeg voksen for min alder.

Men nok om det. Min femtiåring innvendig og syttenåring utvendig skal sammen dra seg ned til sivlisasjonen for å kjøpe de tingen jeg må ha levd uten i disse harde tider. Nå har jeg fått lønn.

Det jeg velger å feire med er:

- Hårspray

- Olashorts

- Maskara

- Tørkepapir

- sminkeservietter

- en dvd

- mat

- en telefonsamtale til mamma

- legetime

- iskaffe

- en cardigan

- ellers det jeg måtte finne fristende