
Det føles som om livet ga ennå litt mindre mening. Om vi lever her for å ha det fint og det faktisk ikke er noen større mening bak det, så var det å ha det fint nå straks blitt mye værre. Eneste lettelsen oppi det hele er at jeg endelig ikke er bitter fordi jeg aldri prøvde å bli virkelig god i fotball eller annen sport. Da hadde skuffelsen vært ennå større den dagen jeg måtte konstatere at kroppen min ikke var bygget for dette. Jeg fikk en liten bekreftelse på at jeg har gjort noen riktige valg. Mager trøst for en som har hatt fotball som mosjon, terapi, avveksling, underholdning og trofast følgesvenn i 17 år.
God beskrivelse. Jeg skjønner hva du mener!
SvarSlett