Aldri mer fotball

Å si til noen som har spilt fotball siden de var fem at de aldri skal få spille fotball igjen er som å ta fra de en av sine beste venner. Det er som om du har lest til eksamen i favorittfaget ditt i 17 år og få strykkarakter. Det er som å Gjøre en musikkelsker døv. Det er som å gjøre filmregisøren blind.

Det føles som om livet ga ennå litt mindre mening. Om vi lever her for å ha det fint og det faktisk ikke er noen større mening bak det, så var det å ha det fint nå straks blitt mye værre. Eneste lettelsen oppi det hele er at jeg endelig ikke er bitter fordi jeg aldri prøvde å bli virkelig god i fotball eller annen sport. Da hadde skuffelsen vært ennå større den dagen jeg måtte konstatere at kroppen min ikke var bygget for dette. Jeg fikk en liten bekreftelse på at jeg har gjort noen riktige valg. Mager trøst for en som har hatt fotball som mosjon, terapi, avveksling, underholdning og trofast følgesvenn i 17 år.

Hurra for lønn

Nå skal jeg freshe opp rynkene, binde opp sæggetittsa og halte meg ned de lange trappene for å endelig få kjøpt inn de nødvendige tingene for å kunne leve ett normalt liv igjen. Å leve uten penger i en uke er ikke bare frustrerende, men det tar knekken på en gammel stakkar. Det toppet seg i går da jeg ikke hadde penger til en pølse på bensinstasjonen, da trodde jeg at bunnen var nådd. Heldigvis fikk den middelaldrende dama bak disken trøkka ut av seg spørsmålet om jeg var fylt atten år ennå, som tydeligvis er aldersgrensa for å vaske biler, så følte jeg meg ikke femti år lenger. Selv om jeg føler meg som en femti innvendig, så bedrar heldigvis skinnet mitt såpass godt at en livserfaren dame bak kassa på en avsides bensinstasjon for rånere kan bli lurt.

Nå tror jeg det nesten selv. Jeg er sytten år. Fra nå av skal jeg bare være sytten år til noen ukjente tar meg for noe annet. Hadde det ikke vært for at jeg hater de snørrunga som flyr rundt med en enogenhalvlitersflaske blandet med fanta exotic og kalinka 20, fløyter, sorte striper i ansiktet, og fordommene til de som kjøper ØL på en MANDAG, og røde bukser med spy på, så skulle jeg vært russ i år jeg som mine jevnaldrende. Heldigvis er jeg voksen for min alder.

Men nok om det. Min femtiåring innvendig og syttenåring utvendig skal sammen dra seg ned til sivlisasjonen for å kjøpe de tingen jeg må ha levd uten i disse harde tider. Nå har jeg fått lønn.

Det jeg velger å feire med er:

- Hårspray

- Olashorts

- Maskara

- Tørkepapir

- sminkeservietter

- en dvd

- mat

- en telefonsamtale til mamma

- legetime

- iskaffe

- en cardigan

- ellers det jeg måtte finne fristende

livet løper fra oss

Det skjedde meg noe i dag. Jeg hadde gått ned i slottsparken for å lese litt før jeg skulle på trening. Når jeg sitter der kommer det to spanske studenter bort til meg og lurer på om jeg har ett kvarter slik at de kan stille meg noen spørsmål. Greit nok tenkte jeg, boka var jo ganske kjedelig uansett. Det som var litt merkelig var at de ville snakke om meningen med livet. Det var jo nettopp dette jeg hadde skrevet ett blogginlegg om tidligere i dag og som jeg hadde skrevet i mailen til Natt & Dag for å være med i konkurransen om billetter til konserten. Hva er odsen for at jeg må tenke over meningen med livet tre ganger på en dag? :P

Jeg føler dette er ett slags tegn, eller jeg vet ikke. Disse studentene prøvde å få meg med på møter i en slags frikirke som vil at alle på jorden skal være venner og at meningen med livet er at vi er lykkelige. Noe som er en romantisk tanke, men jeg vet ikke helt om jeg ble frelst selv om det var en veldig interessant samtale vi hadde.

kanskje jeg bør tenke litt gjennom hva som egentlig er meningen med mitt liv. For den siste tiden har jeg følt at alt er litt meningsløst. Hvorfor er jeg her? Ting før var viktige for meg har liksom mistet sin mening. Som fotball, det pleie å more meg, jeg pleide å ha en facinasjon til den sporten og annen idrett. Men nå, jeg klarer ikke forstå hva folk ser i det, det er jo fullstendig meningsløs underholdning som ikke engang er veldig underholdene.. Det samme med shopping, det har altid på en måte vært ett mål, at man jobber for å kunne kjøpe seg de klærne man ville og de tingene jeg har ønsket meg å ha. Men det også har begynt å bli meningsløst. Hvorfor skal jeg hele tiden bli med i ett statusjag og lengte etter ett liv der jeg kan ha alt når jeg ikke tror jeg vil være noe mer lykkelig av å være rik og ha alt jeg ønsker meg. Når jeg ser på Norske Hollywoodfruer innser jeg at ett liv der du har alt og ikke jobber for å få det, der man bare kan drive dank, det er ikke ett liv jeg ønsker. En annen ting jeg pleide å sette pris på var fest og alkohol, men det går stadig opp for meg at dette også er bare noe jeg gjør for at tiden her på jorden ikke skal kjede meg. Det jeg føler er at fest, underholdning og musikk er bare noen middler jeg tar i bruk for å glemme at alt er meningsløst. Men det jeg føler er egentlig at alle disse tingene er noe som hemmer meg og får meg til å glemme de tingene livet virkelig handler om. Jeg tror at disse tingene er til for at folk skal glemme at de er en bitte liten brikke i ett veldig stort spill som de fleste allerede har tapt om de ikke får opp øynene for det i tide..

Meningen med livet

Jeg var inne på Natt & Dag.no tidligere i dag og kom da over en konkurranse der man kunne vinne biletter til Lindstrøm og Christabelle. Noe jeg har relativt lyst til. Jeg har ingen CD er lenger, men Lindstrøm og Christabell´s real life is no cool måtte jeg rett og slett bare gå å kjøpe meg. Jeg har så lyst å dra på den konserten.

Uansett.

Det man måtte gjøre var å skrive meningen med livet ved hjelp av kun ett ord. Hva er meningen med livet? Jeg syns forsåvidt livet er meningsløst. Hva blir jeg behaget av? Hva er det jeg trives med? Når er det jeg føler meg levende? Når føler jeg at det å leve gir en mening?

En liste over ting jeg syns gjør livet litt mer meningsfylt:

- Bilder med sjel

- Skrive noe som berører

- Bli inspirert

- Få kreativitetsruch

- Filmer som endrer på perspektiver

- Bøker som revolusjonerer

- Skape

- lære

- kjærlighet

- Drømmer

- Våren

Jeg er FRI

Dette er rart. Jeg føler meg naken men samtidig så utrolig sterk. Jeg føler meg mer fri enn jeg har gjort på svært lenge, mer fri enn jeg har gjort i hele mitt liv egentlig.

I hele mitt voksne liv, eller hva man skal si. Jeg vil vel egentlig ikke kalle meg voksen, men uansett. Så har jeg vært betatt eller besatt av denne ene personen. Hun har vært alt for meg. Det er vel det man på "lesbisk" kaller "den første- syndromet". Det vil si at man er hetrofil til plutselig en dag blir man forelsket i en av samme kjønn. Som forsåvidt er ett relativt utbrett fenomen blant homofile i vårt nokså konservative samfunn. Nok om det. Iallefall. "Den første - syndromet" er iallefall slik at den første av ditt samme kjønn du forelsker deg i er også en person man ikke så let glemmer. Dette burde nesten vært forsket på. Uansett, dette er det da veldig mange opplever. Derfor er det erfarne lesber prøver å styre unna disse nyfrelste for å slippe å ha en psyko løpende etter deg hodestups forelsket, mens de egentlig bare prøvde å få seg ett ligg.

Men det var egentlig ikke det heller som var poenget. Det som var poenget var at dette også skjedde med meg en dag i oktober 2006. Jeg var relativt heterofil, egentlig veldig heterofil frem til jeg da falt for denne jenta. Hun var også det eneste jeg kunne tenke på og kunne sammenligne noen med. Så når jeg da omsider ett år senere ble nærmest dratt ut av det såkalte skapet, så var det fortsatt henne jeg tenkte på. Når jeg skulle prøve mine første "gay nights out" så ble det hele en gedigen fiasko, fordi ingen var henne. Og hun var jo selvfølgelig aldri interessert i meg, selv om jeg lenge prøvde å innbille meg selv det. Så jeg måtte jo prøve ut om jeg virkelig likte jenter eller om det bare var henne...

Jeg trodde lenge det bare var henne jeg likte og at alt bare var en fase. Helt til jeg fikk vent meg til tanken om at det faktisk ikke er så ille å være med jenter. Jeg sonderte terrenget grundig i en periode før jeg til slutt klarte jeg til og med å finne meg en kjæreste. (som jeg da fortsatt er sammen med den dag i dag). Men det skulle vise seg ved ulike annledninger at jeg fortsatt ikke kunne klare å glemme denne jenta og at jeg kunne risikere liv, helse og kjærlighet for henne fremdeles. Relativt slitsomt.

Over til det som egentlig var poenget med historien, det var at for to dager siden, da innså jeg at det var gått over. 4 års forbannelse var endelig brutt. Jeg tenker ikke på henne lenger. Jeg drømmer ikke om henne om natten lenger. jeg hadde ikke lenger vurdert å bytte ut kjæresten min mot henne. Jeg hadde ikke kysset henne om jeg fikk muligheten. Jeg føler ikke lenger ett behov for å oppsøke de stedene jeg vet hun befinner seg. Jeg er fri.

Jeg er FRI!

Rimi-dama? :O

Rema-dama er ut, nå er det bare Rimi-dama som gjelder. Om du leser dette her Maria som jobber på Rema 1000 Industrigata, så bør du fåreta deg no veldig straks om du ikke skal miste meg for alltid"!

Ikke alene i verden -dag 7

14:30 er jeg ikke aleine i verden mer. En innholdsrik uke, jeg har gjort mange uvanlige ting og jeg har lært noen ting. OK, jeg kan innrømme at jeg gleder meg litt til klokken blir halvtre nå.

Ting jeg har lært:

1: legg ikke ut på en todagers uten trening

2: Ha REESPEKT for pakistanere i gamle biler

2: Man skal ikke tro at man selv ikke har skylden for rot

3: Det er vanskelig å lese selv om man er alene

4: Å drive detektivvirksomhet er ikke noe for meg

5: Det føles deilig å bli voksen

6: Ikke undervurder de "svake" vennskapene dine

7: Smil til verden og muligheter vil dukke opp

8: Ting man er glad i bør ikke medbringes på alkoholrike sammenkomster

9: Ta ikke oppvaska før du skal dusje

Alene i Verden - Dag 5

Det er Onsdag. Jeg skal på jobb om 15 minutter. Det som har gjort denne dagen spesiell er at jeg har vært på senimar med Trine. Undervurdert. Jeg har spist Sushi. Det gjør jeg aldri. Det var godt. Folk fra Japan bør lære seg forskjellen på tallene tjue og sju. Om de ikke klarer det sp får de gå over til å ha seks eller nitten biter i boksene.

I dag har jeg gått til innkjøp av disse tingene:

- En boks sushi sju biter, House of Sushi. 89,-

- Brutte omfavnelser, Pedro Almodovar. PK 149,-

- En stykk leilighet, Lillestrøm. Eldre dame/Privatmegleren 1 330 ooo,-

Alene i verden - Dag 4.

I dag har jeg fått utrettet mye. Svømming, skole, innkjøp, lesning og visning. Jeg svømte 1600 meter. Det som var bemerkelsesverdige ved denne turen i svømmehallen var at jeg av en eller annen grunn gikk gikk på vekta som var i garderoben. Jeg ble så skremt, demotivert og lei meg at jeg har bestemt meg for å forandre litt på planen over de neste to ukene. Trodde jeg hadde hadde gått ned jeg, det skremmer meg, hvor mye har jeg veid da?Jeg sa jeg skulle spise hva jeg vil. Nå er det jeg skal spise hva jeg vil, men ikke når jeg vil og det må være sunt og i moderate mengder:P Jeg må også bytte ut punktet om å drikke mye øl, til å trene mye.

Jeg har gått til anskaffelse av disse tingene:

- En stykk lommebok med små fugler, Acccessorize 69,-

- En stykk toaletmappe i brun og turkis. Saape 199,-

- Dvd boks, Jacqes Tati (5 dvder). Platekompaniet 199,-

- Down By Law, Jim Jarmusch. Platekompaniet 59,-

- Den hemmelighetsfulle leiligheten, Tancaed Ibsen, 59,-

- Tunfisk i Olje, Rema 1000. 8,90,-

- En stykk rabattkupong, platekompaniet om man handler for over 300,-

Alene i verden - Dag 3.

Dag 3: Jobb-trening-skole-rema-lese-powenap-jobb.

Det var den dagen, stesse avsted. Vi blogges.

Alene i verden Dag 2.

Da er det min andre dag alene i Vibes Gate 19 C. Jeg vil ikke si jeg har merket så mye til det ennå. Har på en måte blitt vandt til å være alene disse helgene jeg jobber. Litt trist å tenke på at alt jeg har gjort er å se One Tree Hill og hjelpe damer i rullestol i seng, mens vennene mine feiret bursdag. Det er også kjipt å tenke på at jeg sov bort hele denne søndagen mens resten av verden nøt solen.

Av tingene jeg skulle gjøre mens jeg var alene har jeg mislykkes litt kan du si. Jeg har vært på kino alene. (Meget spesiell opplevelse). Jeg har spist akurat hva jeg ville, når det jeg ville var salat. Det blir jo ikke helt ungkar. har forresten ikke røyket noe som helst, ikke har jeg smakt så mye som en dråpe alkohol, jeg vasket opp i sta og har ikke fått sakt ett ord til remadama. (ikke så rart siden det er søndag).

Håper på en bedre dag i morgen. Vent. Jeg jobber jo da også.

Alene i verden, Europa, Norge, Oslo, Majorstua, Vibesgate 19C. -Dag 1

Det føles nesten litt tomt, selv om jeg bare har vært hjemme alene i under ett døgn. Det blir liksom ekstra rart fordi hun er så innmari langt borte fra meg. Det føles som jeg på en side er helt tom og ikke vet hva jeg skal foreta meg, det er liksom bare meg nå. På den andre siden så er det så mange muligheter som åpner seg, ting jeg aldri har tid, plass og ork til å gjøre. Siden det bare er meg så er det også bare meg å tenke på.

Derfor starter jeg denne hjemme alene perioden opptimistisk.

Ting jeg vil gjøre:

- Gå på kino alene

- spise det jeg har lyst å spise

- male ett bilde

- Skrive noe

- kjøpe ting på brukthandel

- drive detektivvirksomhet

- leve som en ungkar (drikke mye øl, spise lite mat, ikke rydde)

- Spasere rundt i Oslos gater

- Røyke noe

- ligge med remadama

Noen av punktene er selvfølgelig klarert på forhånd, slik at det faktsik er noen som kommer hjem til meg etter disse to ukene. For jeg kan nok leve sånn for to uker, men ikke for resten av livet!

Spring 2010 - Gaystyle

Etter uken med Anne etterlot det seg mange ressurser, så jeg bestemte meg for å anskaffe årets vårstæsj. Dette er altså kikis vil annse som gaystyle våren 2010, som den homo-truetoårige-medievitenskapsstudenten jeg er.

Pelshatt fra Trabant 150,-

hvit T-skjorte med sort print fra H&M ca. 200,- ?

rutete Pocoloco vårjakke fra Urban ca. 700,-

Mariusgenser ca. gratis hos bestemor,-

Odeon Sorte steinvaskede jeans fra FreudianKicks ca 1000;-

SWEET t-skjorte med fargeprint ca. 100,-

Rosa og Turkise sneekers fra H&M ca. 200,-

cupcake-necklace ca. Homemade,-

Lesestoff: Natt & Dag, SMUG, FAN, 1001 filmer du må se før du dør, Naiv Super, Pensum.

Brune Oldscool Bukseseler fra Trabant ca 50,-

Lindstrøm & Christabelle, Real Life is no cool. på platekompaniet ca. 150,-

Jenteforelskelser

Jeg tror alle jenter sånn helt innerst inne en gang har vært forelsket i en annen jente. Selv om ikke alle tør å inrømme det, så tror jeg det. De aller fleste iallefall. Det gjør meg glad. Eller egentlig ikke. Jeg vet ikke jeg, gjør det meg glad? Egentlig mest nysgjerring.

Denne bloggen (Frkperfekt , sjekkanut) beskriver den slags forelskelse jeg tenker på, sånn jeg en gang følte det. You Know who you are. Jeg vet vi hadde det sånn. Jeg vet jeg hadde det sånn. Hvordan følte du det? Det har jeg lurt på.

Jenter.

The city of Opportunities

Forige uke kom Anne på besøk til den store byen. Vi var på La Roux konsert på tirsdag, som jeg tidligere har blogget om. Derfra bare ballet det seg på, etter konserten fikk jeg en spillejobb som DJ, på ett utested i byen. Det kom så sinsykt mye folk, så vi tjente en hel del penger. Tror jeg har ett talent der.

Vi bestemte oss for å satse alle pengene, det fikk briste eller bære. Tross alt ikke hver dag Anne er på besøk, så vi fikk gjøre litt ut av det. ALL IN!

Heldigvis så tredoblet pengene seg i løpet av det neste døgnet. Vi solgte aksjene våre på torsdag og satset alle pengene på å lage ett TV-program med Anne i Hovedrollen. "Anne & The dinosaur" Får braksuksess Norske kinoer. Vant B.l.a Oscar for beste spesialeffekter nå på Sønda´n, ÅLREIT!

Anne fikk etter denne filmen tilbud om mange store roller i filmer verden over. Her er bilde fra innspillingen "Anne og Baktus". Som i disse dager er kinoaktuell med mange kjente skuespillere. Bla. BaktusBror i rollen som Baktus og Brad Pitt i Rollen som Jens.

Ikke nok med dette fikk Anne på fredagen spørsmål om å spille nøtta i nøtteknekkeren.

Håper du hadde en ålreit uke her i Oslo, gleder meg til nestegang.

Pop Art

Jeg har sittet å lekt meg litt i Photoshop for å lage noen sjablonger som jeg kunne bruke til å spraye på lærett. Det resulterte i litt av hvert, til slutt at jeg lagde Linda i Pop-Art verson. ganske gøy å leke med sånne ting, blir ennå mer morro når jeg kan lage de på ekte og henge de på veggen.

Kikki drømmer

Jeg har:

- Gode ideer

- Store drømmer

- Høye Ambisjoner

- Mot

- Tro på meg selv

Jeg trenger:

- Ett videokamera

- Ett redigeringsrom

- litt hjelp

Bambin min :D

Jeg sitter å ser litt rund på Natt & Dag, så plutselig kommer jeg over denne artikkelen:

Smykker i forkledning,

De er jo helt like det jeg hadde laget med det lille rådyret fra BR-leker. (se tidligere på bloggen) Noen som er keen på ett slikt smykke, så lager jeg det til halve prisen ;)

Remadama er tilbake!

Det var en helt fantastisk følelese da jeg i dag tidlig ca 13:45 gikk forbi rema industrigata på majorstua. I to uker nå har jeg vært utenfor meg selv fordi min faste ekspeditrise og lyspungt i hverdagen bare forsvant helt sporløst. Jeg lagde en rekke teorier, alt fra bortføring fra ailiens, deltagelse i slankekrigen og til ferie på mallorca.

I dag 13:45 tittet jeg inn på rema, slik jeg har gjort nesten hver dag disse to ukene, å der sto hun, midt mellom allways bind og tamponger. Jeg var så lykkelig. Jeg måtte gå inn å kjøpe meg en banan bare for å kunne si hei.

Jeg tror sangen min i går hjalp! "Rema-dama, hvooor er duuu? Sa en gang en liten pike, forsvant vekk fra mitt kongerike, for å slanke seeeeg."

HELDIGVIS hadde hun verken vært med på slankekrigen eller på Mallorca! ;)

M-A-R-I-A

babyface

Nå er jeg så lei av å bli spurt om legg, er lei av at togkonduktørene lurer på om jeg er barn eller voksen og sist men ikke minst på kinoen. Ser jeg virkelig ut som jeg er under 16 år? Ser jeg ut som jeg er tvillingsøsteren til Lillebroren min? Det er nesten 8 år yngre enn jeg egentlig er det.