Jeg så tre episoder av Nrk serien Rødt, hvitt og skrått i går. Tenkte at det er vel ett must for en homo. At men vet litt om Norsk homohistorie.. Men det som slo meg da, det var at jeg egentlig ikke føler meg noe homo. Jeg er ikke som dem eller kjenner meg ikke igjen i nesten noe av det de snakker om. Var det SÅ annerledes å være homo før?
Jeg satt ikke å så på halvnakene damer og tegna dem. Jeg var ikke sykelig opptatt av mennesker av samme kjønn gjennom oppveksten. Ikke følte jeg at jeg var annerledes enn de andre barna da jeg var liten. (bortsett fra piggsveisen på barneskolen). Jeg har ikke bra historier fra før jeg kom ut av skapet. Jeg har ikke blitt slått ned.
Er det noe feil med meg eller? Jeg syns rett og slett det er mye mer dølt og vanlig å være homo en hva alle skal ha det til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar