Hvem er jeg?

Man blir sånn litt sentimental av å sitte oppe om natta. Spessielt på en lørdags natt alene. Jeg prøver å forstå meg på meg selv, jeg prøver hele tiden å skjønne hvem jeg er. Ikke minst er det jeg lurer på hva som jeg er satt på denne jorden til å gjøre, for jeg vet det er noe. Med fare for å virke som jeg tror høye ting om meg selv her, så er det jeg mener bare at jeg kan ikke være så fucka opp for ingenting. Om jeg ikke klarer å nøye meg med de små tingene, hva er det da jeg leter etter?