The k world

Jeg har det fint. Jeg har det bra.hjelp!

I blandt skulle jeg ønske jeg var dum, ikke det at jeg sier jeg er smart, men dummere enn jeg er. At man ikke tenkte på alt, analyserte hvert tegn, hvert ord og hver handling. Jeg skulle ønske jeg kunne være lykkelig med ett hus, en bil, en jobb, barn og kjæreste, at det var målet for livet og jeg var fornøyd med det. Heletiden er jeg på leting etter noe, en mening utover det å stifte en familie og gjøre de lykkelige. Jeg tror jeg ville vært en bedre kjæreste om jeg hadde bare nøyet meg, å jeg skulle ønske det, spessielt for jenta mi sin del. Jeg gir henne rett og slett ikke nok, jeg setter henne ikke høyt nok, jeg er for egoistisk og selvsenterert. Jeg er heletiden på leting, ikke etter noen andre å dele livet med, men etter en mening med min eksistens på jorda. Jeg leter etter svaret på hvordan jeg definerer med fra resten av flokken og det slår meg ofte. Spessielt når jeg går av toget ti på halv ni om morgenen, toget er fullt og jeg er midt i folkemassen med andre som har tatt toget, jeg tenker "er jeg en av dem" ? Jeg blir svimmel og må vente til folkemassen har gått, jeg orker ikke tanken på å bare være en i mengden, en som nøyer seg og takker for at de har fått livet.

Unnskyld.