Jeg er litt lei meg. Jeg sitter å fortsetter å klage over at jeg har noen betennelser i armer og bein. Men herregud, det er ikke noe å klage over når jeg tenker på at mennesker jeg har vært og fortsatt er veldig glad i går igjennom sykdom som er mye-mye verre. Jeg vet ikke hvordan jeg skal vise det eller si det til han at jeg tenker på han veldig masse. Han har betydd så utrolig mye for meg, og gjør det fortsatt, håper han vet det. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe.
<3
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar