Dette er en blogg uten blogg og mening.

torsdag 24. juni 2010

long time, no blog


Nå er det lenge siden jeg har blogget. Det er bra. Hadde jeg gjort det hadde denne blogget vært en av disse oppussingsbloggene, for jeg er nå i gang med maling og diverse annen virksomhet. Desuten ville jeg antagelig sprukket å fortalt bloggen hva jeg føler og tenker på, det er heller ikke veldig heldig har jeg funnet ut. Iallefall siden jeg ikke er 14 år og dette ikke er dagboka mi.

Uansett. Nå har jeg da flytta fra den koselige bakgården, alle kafeene og de pene damene i lite klær, til blokka, en gate full av kebabsjapper og harry mennesker. Ønsk meg lykke til. Jeg har heldigvis veldig mange DVDer, en fin TV, Macen min og internett.

søndag 13. juni 2010

Pappeske




Når alle eiendelene du har er pakket ned i pappesker fra Ikea, det er da du vet at livet ditt er i ferd med å forandre seg. Du skal starte ett nytt kapittel. Måtte det bli ett godt kapittel.

Det er da man tenker tilbake. Hva hendte i dette året? Hvordan har dette året forandret livet ditt?
Du tenker på alle de nye vennene du har fått.
Du tenker på alle minnene du sitter igjen med.
På hvordan dette året har påvirket deg som person.
På alt du har lært.

Aller mest tenker du på at du elsket det, men nå er denne tiden forbi. Du er klar for noe nytt. Kanskje du tilogmed blir ett litt bedre menneske av denne forandringen.

Jeg gleder meg til å pakke meg ut i ett tomt rom.

lørdag 12. juni 2010

Ordet nei




Ordet nei, forsåvidt ett ganske enkelt ord. Kort, presist og har ett klart budskap. Det er en stavelse, tre bokstaver og har ingen vanskelig uttale.

Jeg burde begynne å bruke det oftere. Jeg klarer ikke si nei til noe eller noen. Alt jeg sier er ja noen ganger kanskje, men aldri nei. Jeg må virkelig begynne med det. Tror jeg snart går av med pensjon om dette skal fortsette. For det første er jeg stort sett full hele uka igjennom. For det andre så baller det seg på med ting jeg skulle gjort som ligger å spinner rundt i samvittigheten. For det tredje så liker jeg å være kjip. Om jeg bare hadde sakt NEI til de tingene jeg ikke orker, vill eller har lyst til å gjøre, da hadde jeg muligens fått gjøre mer at de tingene jeg liker å gjøre.

Yes man meg i ræva.
Fra nå, nei til alt.
Jeg er drit lei av denne bloggen!

mandag 7. juni 2010

Historien




Når vet du at du har skrevet en bra historie? Det vet du når du sitter ute på en togstasjon etter klokka halv 12, du sitter i shorts og t-skjorte, himmelen er sort og mørke blå og lurfen er klam og fuktig. Du sitter å skriver en historie ned på en reklameannonse i Natt & Dag. Du skriver historien uten at den er tenkt ut, den bare kommer av seg selv. Historien du skriver er noe du aldri har følt, opplevd eller tenkt noen gang, det er som det er en historie som må fortelles og skapes gjennom pennen du holder uten at du tar del i det. Det føles som du er ett medium av en historie som må nedskrives, det er noe som må ut og du er den utvalgte til å skrive den. Du sitter i en time å skriver uten å merke at tiden går, det er som en time av livet ditt som aldri fant sted, en time du aldri får tilbake. Historien er inne i avisen du bretter sammen, du leggegger den halveis inn i veska og kjenner den faller ut i det du går av toget. Det toget du egentlig skulle tatt en stasjon lenger, men som er forsinket så du bestemmer deg for å gå av her. Du kjenner den glipper ut, du snur deg og prlver å fange den. Det er forsent, du ser den faller mellom toget og plattformen. Du står der ett øyeblikk og tenker, hva gjør jeg nå. Før du innser at den må ligge der, historien må bli funnet av noen andre eller gå tapt for alltid. Men du vet at det er den beste historien du noen gang har skrevet og at du aldri vil klare å skrive den ned igjen.