I går var den dagen jeg har startet å tro, men på hva? Ren uflaks eller karma? Er det sånn at dårlige handlinger i dette livet eventuelt ett tidligere liv har gjort så jeg blir straffet nå? Noe må det være! Det er ikke mulig at det alltid er jeg som havner i trøbbel eller det er akkurat meg det skjer noe med. Jeg kunne skjønt det om det var min uforsiktighet som gjore det, men vi snakker ren tilfeldighet.
For å ta de siste måneders forløp, så startet det med at jeg, Kristine Fallet, kjøper meg en bil, nærmere bestemt en sølvgrå Peugot. For enkelhets skyld hopper vi over kapittelet om Doffen (min gamle Honda Civik) som ikke var særlig ålreit i sine siste dager. Vi starter heller der da jeg fikk kjøpt en billig bil av fotballtreneren min. Kikki, veldig fornøyd. Bare en uke senere, mens jeg fortsatt ikke har betalt for bilen skjer det første gang, jeg punkterer. Opp med lommeboka og fikse dekket. Bare en måned senere låner jeg bort bilen til kjæresten en kveld, jeg blir ringt opp rundt elleve, bilen er totalvrak. Den aller værste biten er jo at vi ikke får igjen på forsikringen fordi det er ord mot ord i saken. (Saken er fortsatt under behandling hos politiet.) Hva gjør jeg nå?
Jeg får kjøre den gamle bilen til stemoren min frem til den skal avskiltes 1 januar, hell i uhell er jo det. :) Men Gleden er kortvarig! Helgen etter drar jeg til fjells for å lese til eksamen i ro og mak. Jeg skal opp i skibakken for å få litt luft, men på vei oppover skjer det igjen. Jeg hører ett kraftig smell og hele bakruta smuldrer opp i titusenfemhundreognittito deler. Drive-by shooting på skeikapmen? Hva skal jeg gjøre? Jeg får til slutt tak i en bilglassforhandler i Lillehammer sentrum, "bare" tre kvarters kjøring fra hytta. Men det viser seg at siden ikke jeg har den riktige forsikringen må jeg betale femtusen norske kroner, UAKTUELT! Så det ender med at jeg kjører med en plastpose som bakrute frem til bilen må parkeres for godt.
En uke før jeg må levere Erna ( den røde peugoten jeg har lånt), kommer p
appa over en billig grønn Polo 95 mobell. Jeg kjøper den, eller det vil si kjæresten betaler. Superfornøyd med kjøpet og Åse går som ei kule. Bortsett fra den morgenen jeg glemte å fylle bensin, bilen stopper i Lillestrøm og jeg må haike for å få fyllt ei kanne, er det mulig? ;P Den der kan jeg vel kanskje ta på min kappe over dumme ting, helt til lørdag! Kikki er på besøk hos Malin, koselig nok det men ikke relevant, Åse sitter fast i snøen. Etter mye om og måking kommer jeg meg ut fra parkeringen i en forferdelig snøstorm. Jeg kjører ett lite stykke og skjønner ikke hvorfor bilen svinger sånn til høyre og det starter å lukte svidd. Jeg svinger inn til siden og hele deket er fillebiter.Snakker vi dårlig bil-karma eller uflaks?
Det er ikke bare med biler, i går kastet jeg harmløst en snøball på sjefen. Litt av snøen faller ned i tastaturet til skidata-systemet vårt og hele datasyastemet krasjer. Jeg fatter ikke at det går ann.
Alt skal vist skje, men hvorfor meg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar